Hans Sæle i København -"Abstrakt Realisme"

Abstract realism

Fredag 25. juni 1999, premiere på Hans Sæles utstilling"abstrakt realisme", abstract realism, i Gallery Episteme, København, Danmark.

Friedrich Nietzsche er død for 100 år siden. Det markerer fem billedkunstnere, Claus Carstensen, Henrik Have, Doris Bloom, Maria Buras og Per van Per sammen med den kunstneriske leder af Richard Wagner Instituttet i Norge, Hans Sæle. Det kommenteres på dagen av filosof Ole Fogh Kirkeby, dansk professor i filosofi og professor ved Copenhagen Business School i filosofi og lederskap.

Episteme Art Gallery, Ryesgade 82, København.

Link til PSCC versjoner (Hans Sæles 1980-talls fusjonisme - abstrakt realisme)

Omtale av Hans Sæles utstilling i Kihlemuseet 2005

HORTEN: Kunstneren Hans Sæle bodde i sine ungdomsår i Horten. Tidlig fikk han sans for byens særegne karakter. I Kihlegalleriet viser han malerier med lokale motiver.

En av de største haugene i Borreparken lyser opp mellom glisne trestammer. Mystisk og vakker ruger den over fortidens hemmeligheter. Hans Sæle gjengir tilnærmet fotografisk det han ser i olje på lerret.

Det kan være fargespillet i en bekk som kruser seg rundt fjæresteinene. Det kan være en knudrete furustamme i strandkanten. Det kan være en ung kvinne, der lyset spiller over myke former. Det kan være en bergknaus på Løvøya.

Han skisser opp ute, og gjør bildene ferdig i sitt atelier, som ligger i Stokke.

En perle motivmessig–

Horten er fantastisk malerisk, en perle motivmessig, sier Sæle.
Kunstneren er født i Nevlunghamn, men han har bodd mange steder, blant annet flere år i Horten. Dit flyttet han med familien i 1966, da faren, Egil Sæle, var en av dem som grunnla Norcontrol. Han er bror av advokat Kristin Hovden, som har valgt å bli i Horten.

Tidlig forsto Hans Sæle at kunsten ville bli hans bane. Det var oljemalingen som vekket interessen da han så smått begynte å male som tolvåring.

Takker Sigrid Fjeldstad

En av dem som oppmuntret ham var Sigrid Fjeldstad. Hun var en av ildsjelene bak Kihlegalleriet på 70-tallet. Kunstneren tilegner Fjeldstad mye av æren for at han ble kunstner på heltid. Utstillingen som åpner i kveld vil han gjerne dedikere til henne.

Det er første gangen Sæle stiller ut sine bilder i galleriet. Der viser han foruten maleriene, en rekke tegninger i pastell og noen trykk. Folk spør ofte hvem personene på bildene er, eller hvor motivene er hentet fra. Jeg ønsker ikke at de skal gjengi akkurat den personen, men jeg vil at folk skal tenke at det kunne være deres lillesøster eller noen andre kjente som står der, sier han og henviser til en serie litografier.

Viking-Anders sto modell

Ingen regel uten unntak. Hans Sæles ungdomskamerat, Anders Rønningen, har fått en iøynefallende plassering i Kihlegalleriet.

Mens han sto modell fikk jeg høre hele Kretas historie. Viking-Anders er en kulturpersonlighet som bør holdes fram. Derfor håper jeg at bildet med tiden får en offentlig plassering, sier Sæle, spent på om folk vil se portrettlikheten. Utstillingen åpner i dag, og varer fram til 27. februar, og arrangør er naturligvis Horten og Borre Kunstforening.

(Arkivartikkel av Ellen Johannessen, Gjengangeren, 09.02.2005)

John Cage, Radio Works - Hans Sæle, fusjonistiske malerier

Wagnerinstituttet arrangerte konsert med et østerriksk ensemble som oppførte John Cages Radio Works, sammen med en utstilling av Hans Sæles fusjonistiske 1980-talls malerier. Arrangementet var sponset av den østerrikske ambassade, og ble åpnet av den østerrikske ambassadør. Teie Hovedgård, 1998.

To malerier fra utstillingen:

Syklus/Cycle 1983


Story of a painting called Cycle

​This was back in the early 1980s.

The model for the painting was, surprisingly enough, a rather young woman. Very sympathetic, I recall.
Obviously the painting wasn't supposed to look like this at all?
The model told me openly she was a former prostitute. Luckily she got out of it, but at a high price, almost killed by her pimp, beaten so hard that she ended up in a hospital and was in coma for weeks. And then there was the following trial, secret addresses and so on.
While modeling she told several stories from her earlier profession. Some really weired stuff, I remember.
After she'd gone I realized the painting was far from finished and I worked intensively on it throughout the night and during the following day. Suddenly this old firm proud woman appeared, grew (so to speak) out of the canvas as a manifestation of a strong self.

When people saw the painting in my studio they remarked it with a "WOW!".
​They were really amazed about it.
I called the painting Cycle.

The Cycle painting (size ca. 100x90cm.) has only been exhibited a couple of times. I remember a gallerist putting it in the back room, afraid his audience would be annoyed by it.
​Someone did ask about the price, but I meant it should belong to a official gallery or an art collection, not be hanging in a private hallway or in a living room. But they could get a signed print of it - a Printycon.

Protestsangeren 1983

Sandefjords Blad 10.06.2003: GOGSJØMALERIENE TILBAKE Flere av bildene som Hans Sæle malte i 1995 av en mor og datter ved Goksjø i Kodal, er tilbake på veggene i Parks Lille Galleri., åtte år etter at de første gang ble vist frem der. Sæle har imidlertid ikke alltid vært en populær mann i Sandefjords kunstmiljø. I 1981 var han midtpunkt i den såkalte «primalskrikskandalen» i Sandefjord Kunstforening. En kvinne som skriker ut sin frustrasjon mens hun menstruerer ble for sterk kost for ledelsen i foreningen, som fjernet bildet fra åpningen. Som resultat brant Sæle bildet i protest, og trakk seg fra nesten all utstillingsaktivitet i flere år. Nå er han altså tilbake, nesten vegg i vegg med Kunstforeningen. (Arkivartikkel av Gjermund Glesnes, Sandefjords Blad 10.06.2003)

Hans Sæle har malt protrett av dirigent Sverre Valen, Hjertnes Kulturhus

Sandefjords Blad 11.05.2000: HANS SÆLE - PORTRETT AV DIRIGENT SVERRE VALEN Får plass i foyeren. Fullt hus og mange hyllester ble det for Sverre Valen i Hjertnes i går. Jeg visste ikke riktig hva jeg skulle gjøre med dette bildet. Før nå, sa Thor Kamfjord. Og bildet, det får hedersplass i Hjertnes-foyeren. Hans Sæle har nemlig malt et stort portrett av gårsdagens 75-års jubilant, Sverre Valen, med Solistensemblet som bakgrunn. - Det bildet kjøpte jeg, gjennom Fjord Investments, og det har hengt hos oss en stund. Men nå vet jeg jo hva jeg skal gjøre med det, sa Kamfjord, som for 40 års tid siden hadde en tre-års periode i jentekoret (!), "i grønn genser blant alle de rødkledde jentene". Og det takket han for. 

 

Verdens beste - Det skulle forundre meg mye om ikke Gud mener at du har brukt tiden vel. Vi har kunnet glede oss over øyeblikkene, takket være verdens beste kordirigent. Forsto vi det, tro? sa Thor Kamfjord, som også prøvde seg som "dirigent", og ledet publikum i unison gratulasjon til Sverre Valen. Og KF-utvalgsformann Bjørn Ole Gleditsch mente at han på sparket kunne love at dette bildet skal få en plass hvor det hører hjemme; i foyeren i Hjertnes.  

En plass i hjertet 

 - Jeg tror jeg skal kunne garantere bildet en plass i hjertet av kulturen, sa Gleditsch, som takket Sverre Valen på vegne av kommunen, byen og folket. - Nå tar vi avskjed med en musikalsk institusjon, som er kjent ikke bare her, men også over hele Europa. Du har vært en musikalsk ambassadør for Sandefjord, og det var naturligvis ingen overraskelse at du ble utsett til det 20. århundres sandefjording på kultursektoren, sa Gleditsch, som takket for alle gledesstundene som en stor kunstner har gitt. - Arven vil leve videre, sa Bjørn Ole Gleditsch.  

"En stund til" 

Frøydis Fevang, hilste fra Valenkoret. - Du skapte koret og du drev det. Vi har aldri glemt, og vi vil takke deg. Du er et overskuddsmenneske og en inspirator. Og det var umulig å stå over øvelser hos deg. Det klarte jeg ikke da jeg var gravid i åttende måned en gang, sa Frøydis Fevang. Sigrun Eckhoff hilste fra Adventskirken. - Du har levd et langt liv i Herrens tjeneste, sa hun, like før det ble avslørt at nei, det er ikke helt slutt på Sverre Valens virke, nå heller. - Du har lovet å fortsette en stund til med oss, sa Solveig Norheim Andersen, som hilste fra Adventsangerne. 

Internasjonalt nivå 

Kjetil Åmann representerte Barne- og Ungdomskorforbundet, og han var glad for å bli invitert. - Konserten var en deilig opplevelse. Og vi må alle takke for det har utrettet for det nasjonale barnekormiljøet, ikke bare i Sandefjord, men også i resten av Norge. Du har bragt standarden opp på høyt internasjonalt nivå, sa Åmann. - Du har vokst inn i sjelen på mange jenter. Og jeg håper du har mange gode minner. Det har vi, sa Veslemøy Drewsen, som hilste fra Bel Canto. Hege Vinje hilste fra Solistensemblet, og forlangte også Mary Valen ned på scenen. - Og vi skal aldeles ikke glemme Ingegerd Kemkers heller. Men det tar vi på avslutningsfesten vår. Nå er det deg, og blant alle de karakteristikkene som kunne passe, det kunne vært entusiasme, kraft, glede, presisjon og mye annet, så har jeg blitt stående med tre ord, sa Hege Vinje. - Inspirasjon, kjærlighet og takknemlighet. Du har et varmt hjerte, med plass til oss alle. Og du har gitt oss alle muligheten til å utvikle og dyrke vår sanginteresse, sa Hege Vinje. 

- Mer enn fortjent 

Og hovedpersonen selv havnet i beit for ord. - Jeg ber ofte tollerens bønn, og alt dette er mer enn jeg fortjener. Et bilde i Hjertnes, det føles mer fantastisk enn jeg klarer å uttrykke. Men en spesiell takk til Ingegerd, til Sandefjord kommune og byen vår. Og til Mary, vi skal fortsatt ha det bra vi, sa Sverre Valen.  

(Arkivartikkel av Bjørn Ulstad fra Sandefjords Blad 11.05.2000)

Hans Sæle oppdaget et for publikum ukjent verk av Edvard Munch. Munch-museet kontaktet Hans Sæle, som formidlet kontakt med eier. Maleriet er nå katalogisert hos Munch-museet, og gjengitt i den seneste bokutgivelsen (3 bind) som omfatter samtlige av Munchs arbeider. Artikkelen nedenfor er skrevet i forbindelse med en utstilling som Hans Sæle arrangerte i Fossnes-galleriet, som omfattet foruten Munch, flere andre norske klassikere, blant annet Tidemand og Gude. Tønsbergs Blad 22.11.2004: Edvard Munchs portrett av Bendix Lange har aldri tidligere vært utstilt. Søndag kunne kunstnerisk leder Hans Sæle vise det fram på Fossnesgalleriet. Erik Wold Aunemo Bildet ble malt da Edvard Munch og Bendix Lange studerte sammen i København i 1888. Munch trengte penger, og lånte 100 kroner av Lange. Men da gjelden skulle gjøres opp, klarte ikke Munch å betale. Isteden malte han portrettet av Lange. Bendix Lange var morfaren til vestfoldkvinnen som eier bildet. Av hensyn til bildets sikkerhet ønsker hun ikke å stå fram med navn.  

Blir i familien 

De som kjente min morfar på den tiden har sagt at det er et veldig godt portrett. Jeg har noen fotografier av ham, og ser tydelig likheten i uttrykk og personlighet, sier kvinnen. Hun har aldri vært inne på tanken om å selge det verdifulle bildet. – Min mormor kjente ikke morfar da bildet ble malt, så hun likte det ikke noe særlig og ville egentlig kvitte seg med det. Men moren min bestemte at det skulle bli værende i familien for alltid, sier kvinnen, som sier det er umulig å anslå verdi på bildet. På rammen på baksiden av bildet har moren skrevet inn: "Skal bli i familien".  

Spesielt 

Kunstnerisk leder ved Fossnesgalleriet, Hans Sæle, er tydelig stolt over å kunne vise fram kunstskatten. – Man ser nesten aldri bilder av Munch fra 1880-tallet utstilt slik som dette, fordi de tilhører store samlinger. Tidlig i karrieren var Munch en helt annen figurativ kunstner enn det vi kjenner fra for eksempel "Pikene på broen". Derfor er bildene fra 1880-tallet meget spesielle, sier Sæle. Munchbildet var kun utstilt søndag, og verken eier eller Sæle fryktet for sikkerheten til bildet under utstillingen. – Jeg tror det er verre å få med seg et bilde herfra enn fra Munch-museet, sier Sæle. (Arkivartikkel fra Tønsbergs Blad 22.11.2004)